Av Øyvind HøierForrige helgs utflukt måtte utsettes p.g.a. storm og temmelig ufyselige forhold, men med melding om etter hvert skiftende bris kunne vi gjennomføre klubbtur denne lørdagen i stedet. Kl. 08:00 om morran var vi klare til utror. Værmessig var det litt kjølig, og skyene antydet at det ville komme nedbør, men vi regnet med at sola ville komme fram utpå dagen. Vi fordelte oss på to båter som skulle ta oss ut på jakt etter havets dronning.
På den ene båten var Kim, Marcus, Truls og jeg. Altså 3 medlemmer av "Team Sluk" + 1 medlem av "Team Gadus". På båt nr. 2 var Kurt, Thormod, Morten og hans kompis. Kveita har ikke vært helt lett å lure den siste tida, så vi var spente på om vi ville treffe på noe bett i dag. Før vi la i vei møttes vi til et felles møte på brygga. Planen var å gå ut til et ganske hett sted for kveite. Vi hadde hele floa å fiske på.
Imidlertid bestemte vi oss i min båt for å skille lag med den andre båten og heller utforske et annet område på egenhånd. Dette skulle bli spennende.
Spenning i båten før utror.
Truls, Kim, Marcus og meg
Meg og Truls. Foto: Truls
På tur utover traff vi på en annen båt og ombord var ikke ukjente persa og Nikolassisen fra Fiskersidens forum. Vi stoppet ved siden av dem for å si hei. Hyggelig å møtes, selv om vi ikke hadde tid til en lang prat. Da vi traff dem hadde de fisket i et par timer og hatt et par kontakter. Det skulle vise seg at de ikke fikk noen kveiter denne dagen.
Fin båt og dyktige fiskere!
Vel vel. Vi tok et stopp på en måseknute og hentet opp noen minisei. Deretter var det inn for å rigge tackler og kvesse kroker
De første timene skjedde det ikke så mye. Marcus fikk et napp, men det var bare en ganske grei torsk.
Ellers var det stille og rolig. Området virket spennende så vi fisket videre. Fra den andre båten fikk vi den første rapporten over VHF’en. Kurt hadde fått en liten kveite på i underkant av 10 kg. De hadde også hatt føling med fisk. Skulle de slå oss i dag?
Været var fortsatt noe småhustrig. Det hadde blåst litt på morran, kanskje frisk bris, som raskt minket til laber bris og det falt noen snøfiller her og der. Etter hvert gikk det over til regn. Vi var ganske kalde på hendene så skipper kom ut med kaffe til alle. Vi bestemte oss så for å prøve en litt annen plass.
En del forskjellig agn og utstyr ble testet, bl.a. sei, makrell og ulike jigger. Jeg hadde agnet en hel makrell på et tandemtakkel med en glidebom, uten å kjenne noe antydning til fisk. Etter en stund gikk jeg over til jigg igjen. Det var ca. halvannen time igjen til full flo. Skipper hadde nå laget mat, varme joikakaker i saus! Imidlertid var det bare jeg som takket ja til måltidet, og jeg satte stanga fra meg mens jeg spiste.
En stund ut i måltidet observerte jeg noe småristing i stanga. Jeg kjente etter, men ettersom det var blitt grunnere konkluderte jeg med at jiggen bare var borti bunnen. Jeg sveivet da opp noen meter og fortsatte å forsyne meg av joikakakene. Men så skjedde det noe. Jeg hadde kun én joikakake igjen da jeg la merke til at stanga begynte å bøye seg markant. Jeg tok stanga, kjente tyngde i andre enden og gjorde mothugg. Det var kveite!
Fisken dro rett av gårde i noen heftige rusninger. Etter litt kunne jeg begynne å løfte fisken og jeg kjente ganske fort at det var bra tyngde. Omtrent halvveis oppe fyker den igjen av gårde som en torpedo. Wow.. Nesten nede ved bunnen er det min tur å kjøre knallhardt press på fisken. Etter dette kommer den greit opp, bortsett fra en liten rusning.
Her er fisken i overflata:
Foto: Truls
Kveita landes elegant av skipper og Marcus. Herlig følelse.
Kveite på dekk. Foto: Truls
137 cm / 36 kg. Noen kilo mindre enn persen, men jeg var storfornøyd.
Yes! Foto: Truls
Fornøyd… Foto: Truls
Joikakakene var nå oppspist, men Truls ville ta i bruk et gammelt ”triks”. Jiggen ble innsmurt med saus fra kakene og deretter ble den senket til bunns.
Det var imidlertid Marcus som skulle få neste runde med moro. Jiggen hans hadde satt seg fast i bunnen, så han sveivet fort opp for å se om det var noe skit på kroken. Omtrent halvveis oppe i vannet var det stopp. Bomstopp! Så bar det ned til bunns igjen. Kveita hadde nok fulgt jiggen en god stund på bunnen, for deretter å hugge ved oppsveiving.
Marcus begynte å pumpe på fisken. Han fikk inn ca. 10 meter før fisken dro ut 20 meter. Så var det opp igjen, men ca. 10 meter under båten snudde fisken i et hattefokk og raste ned til bunnen på nytt i en vill fart.
Kveite på tur mot bunnen.
Dette var også en fin fisk, men Marcus mente den var mindre enn min. Uansett var det en bra sjanse for personlig rekord, da den lå på 25 kg.
Kveita skal landes.
Og etter nok en vellykket landing kunne vi konstatere 130 cm og 27 kg. Ny PB for Marcus, grattis!
De neste timene skjedde det veldig lite. Det ble noen sandflyndrer på meg, ettersom jeg hadde lagt fra meg jiggen og gått over til bunnmeite. Jeg venter jo fortsatt på lomra..
Truls med lett utstyr.
Marcus og jeg med hver vår fine fisk.
Det ble ikke noen flere kveiter eller noen flere kontakter denne dagen. Neste gang håper jeg at det er Kim og Truls sin tur.
Men på den andre båten, i et annet område, hadde det skjedd saker. Thormod, som ikke er ukjent med å miste kveiter, fikk et voldsomt hogg og deretter en lang kamp med ei skikkelig dronning. Kveita hadde 3 lange og seige rusninger, før han endelig fikk den til overflata. Der kunne den anslås til ca. 100 kg. Men dessverre glapp fisken. De hadde visstnok bommet med spjutet to ganger, før fisken slo og snudde. Dessverre røyk snøret.. Merka godt at skuffelsen deres var stor da vi traff dem på land.
Det ble en suksessfull tur for Team Sluk og en fin klubbtur generelt sett! Og jeg føler meg ganske sikker på at neste gang skipper kommer med joikakaker, så takker alle ja…
Foto: Truls.
